Bonden, dronen og språkmodellene

Publisert i Nationen 21.12.24:

Kornåkrene strekker seg så langt øyet ser. Jorda her er bearbeidet, men mye av naturen er bevart.

Kornbonden Lars Magne ser utover åkeren og ned mot Mjøsa. Han ser litt liten ut mot det mektige kulturlandskapet.

– Jeg har alltid vært interessert i teknologi.

Himmelen er gråhvit og holder foreløpig på sine hemmeligheter. Det kan ha store konsekvenser her ute. Stillheten er total. Men så punkteres den brått, idet en drone stiger til værs høyt over marka og begynner sin målrettede ferd over åkeren.

Skylaget har lagt seg som et hvitt teppe over Mjøsa. Det er uvanlig stille i Storgata i Stange sentrum. Klokka er ikke åtte ennå, men gryende høstfrost glitrer i metallet på kornsiloen som ruver i det ellers nøkterne landskapet. Siloen tar imot korn fra hele Hedmarken. Et blikk rundt seg levner ingen tvil om nytteverdien:

Her er jordbruket utbredt.

Spørsmål om kost/nytte

Lars Magne Mauset (45) er en av disse kornbøndene. Et par kilometer fra Stange sentrum har han 600 dekar med hovedsakelig bygg og hvete. Gården, som han og kona overtok i 2014, har vært i hennes familie i fem generasjoner. Mauset kommer gående ut av hovedhuset med en opplagt mine.

Kaffekanna på kjøkkenet er allerede halvtom. Kroppsspråket er dempet, tonen bedagelig, slik man ofte ser for seg hedmarkinger. Stemmen går likevel opp en halv oktav når han snakker om teknologi:

– For meg har det alltid vært et spørsmål om kost/nytte. De verktøyene man benytter seg avmå bli en naturlig del av driften. Hvis teknologien tar for lang tid å ta i bruk, for lang tid å sette seg inn i, krever for mye, koster for mye, da er det nok ikke riktig teknologi.

Mausets begeistring for innovasjon i jordbruket har utspring i personlig interesse og økonomisk nødvendighet. Han har rundt 500 dekar til bygg- og hveteavlingene, men forpakter ikke. Lønnsomheten i slike operasjoner beror gjerne på tunge investeringer. Eller, som i Mausets tilfelle, finurlige løsninger:

– I starten hadde jeg ingen gjødselspreder som naturlig kunne variere mengden. Min metode ble å printe ut satellittkart som viste variasjon i åkeren. Satellittbildene gir oversikt over hvor i jorda det er best næring, slik at jeg vet hvor jeg bør gjødsle, sier Mauset.

Gårdshunden Olli sprader rundt på kjøkkenet med vilter energi. Matfar har akkurat slått opp to datamaskiner på spisebordet. Skjermene viser satellittbilder av en åker.

Satellittkartene er analysert av en algoritme, og pseudo-farger gir oversikt over hvor veksten er god. Slik sparer man penger på sprøytemidler, gjødsel og drivstoff.

Gemini og ChatGPT

Det er mange variabler i jordbruket. Målet om å få kontroll på dem gjennom stadig mer presisprediksjon, er også i bresjen av forskningen.

Forsker hos Nibio, Berit Nordskog, leder prosjektet Varsling innen planteskadegjørere (VIPS), en samling modeller som beregner risiko for angrep fra skadegjørere som insekter og sopp.

– De fleste modellene har en statistisk tilnærming, det vil si analyser basert på grundigfeltarbeid. Men noen av de nye modellene har også begynt å benytte seg av maskinlæringsteknologi, sier Nordskog.

Det skorter altså ikke på digitale tjenester for norske bønder. Men jungelen av abonnementstjenester kan også være vanskelig å navigere i, ifølge Mauset:

– Folk flest sliter kanskje med å velge i strømmetjenester som Netflix og Viaplay. Og akkurat den samme problemstillingen står den norske bonden overfor.

Den selverklærte nerden Mauset benytter seg også av ny programvare som Gemini og ChatGPT. Språkmodellene kan bidra i det administrative arbeidet på gården, og de kan brukes til bildeanalyser.

For eksempel har han brukt dem til å telle akser i plantene basert på bilder han har tatt med drone. Før Mauset går ut, redder han de siste kaffeslantene i en termoskopp.

Vis-à-vis kårboligen står en stor rød låve. På det store låvetaket er det montert store, mørke plater som skinner svakt i det hvite dagslyset. Det er solcellepaneler:

– Det er antakelig den beste investeringen jeg har gjort.

Panelene produserer 22,5 kilowatt på det meste. I utkanten av åkeren står en traktor som Mauset kjøpte brukt i 2014. Han hopper inn i førerkabinen med lette steg.

Drønnet som lyder idet han skrur på doningen, er et lite overgrep mot den fredelige stillheten på hedmarken. Til tross for at traktoren ikke er særlig ny, har Mauset gjort justeringer også her:

– Jeg har bygd om traktoren slik at den nesten kjører av seg selv. Den er utstyrt med GPS-styring på rattet og følger faste kjørespor med en feilmargin på to centimeter. Men dette er fortsatt et pågående prosjekt. Algoritmen er ikke helt optimal ennå, så det er en liten sjanse for at man kjører over til naboen.

Innsiden av førerkabinen ser da også ut som en slags cockpit. Her er minnepenner og nettbrett og skjermer.

Slike kreative krumspring med besparende effekt, virker å være gjennomgangsmelodien i Mausets tilnærming til jordbruket. Målet er ifølge ham selv å få mest mulig tid til å være agronom.

Psykisk helse i landbruket

Men agronomen Mauset har flere overraskelser på gården. Med et par kulokk får han tilkalt 23 kyr av typen Charolais.

Den lille flokken har et beiteområde på 20 dekar, men kommer lydige og håpefulle når de blir tilkalt. Mausets investering i kjøttfe ble gjort i 2018, i et forsøk på å jobbe som heltidsbonde.

En svirrende lyd over tunet bryter plutselig stillheten.

En drone stiger til værs og flyr målrettet over åkeren. På kontrollen Mauset har i hendene, kan han studere krystallklarebilder på en skjerm. Slik kan han få oversikt over små avvik eller feil i åkeren.

For eksempel kan han sjekke at dreneringssystemet fungerer. Dronen er også viktig for dokumentasjon, noe han kan gjøre automatisk med en app.

Dronen flyr frem og tilbake over åkeren i faste mønstre. Resultatet logger han i et eget program på datamaskinen. Slik får han georeferert et bilde på hvordan åkeren ser ut.

Under fjorårets flom «Hans» kunne Mauset inspisere og dokumentere flommens påvirkning på avlingen.

Mauset vurderer også å gå til innkjøp av en multispektraldrone for å lage gjødslingskart med høyere oppløsning.

Multispektraldroner har sensorer som kan oppfatte nær-infrarødt lys. Dette gjør det mulig å analysere vegetasjon, jordforhold og avlinger på en mye mer detaljert måte enn vanlige kameraer som kun fanger opp synlig lys.

Slik kan man overvåke avlingenes helse og identifisere problemer som er usynlige for det blotte øye, som vannstress, sykdommer, eller næringsmangler i plantene. For eksempel kan dronen bruke nær-infrarødt lys for å vurdere fotosynteseaktiviteten i plantene, som gir en indikator på helsetilstanden deres.

Men foreløpig er han fornøyd med sin trofaste minidrone. Et verktøy som også har mer menneskelige bruksområder:

– Hvert år leier jeg ut 60 dekar til en kollega som driver med poteter. Kollegaen min har en far som alltid har vært aktiv gårdbruker. Han liker å være med sønnen ut i åkeren, men dessverre lider han av parkinsons, så det er ikke så lett for ham å være med lenger. I stedet kommer han hit hvor jeg flyr opp dronen. Slik får han på en måte vært med likevel!

Med et enkelt tastetrykk får han tilbakekalt dronen, like lett som han tilkalte kyrne med stemmen. Dronen lander mykt på gressteppet og pakkes forsiktig sammen. Mauset går ut i åkeren og stikker en finger i jorda.

Hva er det som spirer?

Kornene som ligger på bakken eller det han har sådd i jorda?

Noen ganger er observasjon og intuisjon de beste verktøyene, mener Mauset. Kanskje er menneskehjernen fortsatt den beste datamaskinen på markedet?

Potensialet for innovasjon i landbruket er stort, ifølge kornbonden. Traktorer, droner og andreredskaper produserer store mengder data. Men hva vi gjør med disse dataene, blir essensielt:

– Hvordan kan den menige bonde, som driver 400 dekar, hvordan kan den bonden benytte seg av de dataene som produseres på en god måte? Gjerne uten altfor mye datakompetanse. Det tror jeg blir et viktig spørsmål for framtida.

Han reiser seg og ser utover åkeren. Blikket er flakkende, kanskje en tanke usikkert.

90.000 brød skal åkeren bli til. Brød som kanskje ender i butikken et sted nær deg.